Fossum Idrettsforening – Der gode opplevelser skapes!
En av Fossums profiler og trofaste tilhenger er gått bort.
Selv om Haralds helse har skrantet de siste årene, kom meldingen om hans død likevel overraskende. Harald var enebarn og oppvokst på Venstøphøgda og bodde der i alle år, med unntak av de siste årene hvor han hadde tilholdssted på Gjerpen sykehjem. Han ble 68 år gammel, noe som er en høy alder i forhold til hans handikap. Harald ble i ung alder opptatt av idrett og Fossum ble klubben hvor han tidlig ble en naturlig deltaker i klubbens aktiviteter. Harald var ikke redd for å ta på seg tillitsverv og var blant annet sentralt med på oppstarten av damefotballen i Telemark i 1971. Han var selvskreven som oppmann for Telemarks første damelag, og fungerte i rollen i flere år. Etter hvert ble han også involvert i arbeidet med kretslaget for damer. Håndball var også en idrett hvor Harald engasjerte seg. I 20 sesonger virket han som håndballdommer både i bedriftsserien og kretsserien. Han var derfor ofte å se i Skienshallen og særlig trivdes han i miljøet rundt gutta i Skiens Ballklubb.
Harald ville tidlig ut i arbeidslivet og etter hvert ble ABB arbeidsplassen hans hvor han var i mange år fram til han ble uføretrygdet. Hans interesse for idrett førte han også inn i sportsredaksjonene i TA og Varden, hvor han hentet inn resultater og skrev referater.
Harald`s handikap var det ingen som reagerte på blant medlemmene i Fossum. Motet han viste ved å delta slik han var skapt, står det stor respekt av. Handikapidrett var fremmedord for Harald. Han integrerte seg selv i den ordinære idretten, både ved å være på banen som dommer, men også i treningstøy og aktiv på fotballtreningene. Den som slo feilpasninger som han ikke hadde sjanse til å få tak i, fikk høre seg. Med sin aktive deltakelse i mange sammenhenger ble han godt kjent, ikke bare i Telemark, men også utenfor fylket i sammenheng med damelagets bortekamper. Vi mottok derfor ofte spørsmål og hilsener til Harald.
For å kunne komme rundt på arrangementer og ikke være avhengig av andre, skjønte han at sertifikat og bil var nødvendig. Kjøretrening gjorde han i lånt bil og det ble mange runder på løpebanen mens vi andre hadde dugnad.
Humørspreder og «masekopp» kan vel være en vennskapelig beskrivelse av Harald. Han var glad i en fest og på klubbfestene bød han gjerne opp til en svingom når anledningen bød seg. Var det ting som skulle gjøres, ga han seg ikke før det var gjort. Han var aktivt med på foreningens dugnader og kanskje best i å få andre til å jobbe.
Fossum betydde nok mye for Harald og han for oss. Vi har derfor mye å takke Harald for og inviterer derfor til minnesamvær på klubbhuset etter begravelsen. Vi lyser fred over Harald Aas sitt minne.
For Fossum Idrettsforening
Viktor Arvesen, leder
